De fleste norske gravferdsseremonier foregår fremdeles i kirkerommet, men det er et faktum at stadig flere nordmenn ønsker et tros- og livssynsnøytralt alternativ. Dette er bakgrunnen for at Svanholm Begravelsesbyrå i Trondheim har skapt et nytt begrep – personlig seremoni - som betegner en tros- og livssynsnøytral gravferdsseremoni. Begrepet er tatt i bruk av begravelsesbyrå andre steder i landet. 

Her finner du Store norske leksikons definisjon på personlig seremoni.

Tidligere har Human-Etisk Forbund vært alternativet for dem som ikke ønsker begravelse / bisettelse innenfor den kirkelige liturgien. Human-Etisk Forbund er et livssynssamfunn, og en person fra forbundet forretter under seremonien.

Ved personlig seremoni står de etterlatte fritt til å velge elementer under seremonien, også hvem som evt. skal forrette.

Personlig seremoni kan bare finne sted i tros- og livssynsnøytrale seremonirom.

Det er selvfølgelig artig å skrive blogg. Men jeg må innrømme at det er tidkrevende. Derfor er det kjærkomment med noe som lett kan skape en serie. Herved introduseres serien Nye norske ord.

I likhet med de fleste andre ser jeg av og til med forundring på språkrådets beslutninger og oppfatninger. I dag skryter Lomheim av det nye ordet “askefast” – et akutt produkt av situasjonen etter vulkanutbruddet på Island og visstnok formulert første gang i Nordlys for et par dager siden.

“Askefast” har nå over 20 000 treff i Google, og det er utmerket. Nye ord oppstår for å beskrive nye situasjoner. Men egentlig er vel ikke problemstillingen helt ny. Vi har bare skjønt det nå. At det er mulig å bli stående aldeles askefast.

Til NTB sier Lomheim at han selv er langt fra askefast. - Jeg tar alltid toget fra Kristiansand til Oslo jeg, sier han. Og nevner ingenting om verken ordet togfast eller muligheten for å bli liggende togfast i f.eks. Nordagutu i timesvis. Det burde han kanskje ha gjort, for vi har skjønt det også.

For øvrig er meldingen fra Island krystallklar: ash or cash. Slik taler en stolt nasjon. Med Meltveit Kleppa står det litt mer tungrodd til; jammen hadde det vært forfriskende med et ultimatium fra den kanten også.

Store norske leksikon på nett er dødsdømt. Kunnskapsminister Anniken Huitfeldt kommenterer at det uansett er problematisk å finne sannhet i et leksikon, og sammenligner med Harald Eias program Hjernevask.

Dette er ikke et ståsted nordmenn – kunnskapshungrige eller ikke – kan bruke til noe som helst. Kunnskapsministeren burde se det som sin rolle å sørge for at også kvalitetsikret informasjon flyter fritt i det forsvinnende lille språkområdet som heter Norge.  Vi ønsker vel å beholde språket som kalles norsk?

I følge Huitfeldt har ikke Store norske leksikon mange nok brukere, etter vel ett års drift. Vel, vi er noen som har kunnskap om at dette bedrer seg med høyere rangering i søkemotorene.

Som forfatter av brukerartikler på snl.no – enkelte av dem er nå en del av det kvalitetssikrede innholdet og ansvaret er overtatt av fagredaktører – har jeg med glede registrert at rangeringen i Google har bedret seg i løpet av året. For eksempel gir et søk på ”vinjes transport” oppslag i snl.no på andreplass, etter vinjes.no, mens Wikipedia – som har en tilnærmet lik artikkel om emnet – er fraværende på første side. Legg ressurser i å gjøre en profesjonell jobb, så blir brukerne enda flere og reklameinntektene enklere å hanke inn.

Det fremstilles som noe av en nøtt for staten å skulle gå inn og støtte én enkelt aktør. Men har ikke staten allerede gjort det, ved å bevilge penger til oppstarten av snl.no? Er det ikke anstendig å følge opp det man har satt i gang?

Er det ikke et kulturpolitisk ansvar å sørge for at Norge har et norsk, nasjonalt oppslagsverk?

Jammen er det lenge siden ordenes makt var så stor som nå.

Det er ordene som merker Internettløypa og gjør bedriften synlig, legger bedriftens strategier for deltagelse i sosiale medier og oppdaterer innholdet på Internett raskere enn du kan si markedskommunikasjon.

Så er heller ikke tradisjonell reklame hva det engang var, og det begynner å bli lenge siden en helside i avisen var toppen av reklamelykke. Moderne bedrifter fremstår i dag med sosial intelligens, og dagens massemedier beveger seg mer eller mindre elegant i sitt redaksjonelle landskap preget av en god slump reklameinnslag på redaksjonell plass.

Det finnes en teori som sier at alt – fra universets opprinnelse til den menneskelige utviklingen – tenderer mot kompleksitet. Fra kontorstolen min ser dette ut til å stemme – velkommen til Ordenes Makt Blogg – dette blir ikke enkelt.