Store norske leksikon på nett er dødsdømt. Kunnskapsminister Anniken Huitfeldt kommenterer at det uansett er problematisk å finne sannhet i et leksikon, og sammenligner med Harald Eias program Hjernevask.

Dette er ikke et ståsted nordmenn – kunnskapshungrige eller ikke – kan bruke til noe som helst. Kunnskapsministeren burde se det som sin rolle å sørge for at også kvalitetsikret informasjon flyter fritt i det forsvinnende lille språkområdet som heter Norge.  Vi ønsker vel å beholde språket som kalles norsk?

I følge Huitfeldt har ikke Store norske leksikon mange nok brukere, etter vel ett års drift. Vel, vi er noen som har kunnskap om at dette bedrer seg med høyere rangering i søkemotorene.

Som forfatter av brukerartikler på snl.no – enkelte av dem er nå en del av det kvalitetssikrede innholdet og ansvaret er overtatt av fagredaktører – har jeg med glede registrert at rangeringen i Google har bedret seg i løpet av året. For eksempel gir et søk på ”vinjes transport” oppslag i snl.no på andreplass, etter vinjes.no, mens Wikipedia – som har en tilnærmet lik artikkel om emnet – er fraværende på første side. Legg ressurser i å gjøre en profesjonell jobb, så blir brukerne enda flere og reklameinntektene enklere å hanke inn.

Det fremstilles som noe av en nøtt for staten å skulle gå inn og støtte én enkelt aktør. Men har ikke staten allerede gjort det, ved å bevilge penger til oppstarten av snl.no? Er det ikke anstendig å følge opp det man har satt i gang?

Er det ikke et kulturpolitisk ansvar å sørge for at Norge har et norsk, nasjonalt oppslagsverk?